© Verolak 2011
Aikido er en japansk kampkunst utviklet av Morihei Ueshiba
(1883-1969) med utgangspunkt i å ikke overvinne fiendene sine
men heller overvinne sine egne negative sider og harmonisere
seg med omgivelsene. I stedet for å bruke rå kraft for å
overvinne motstanderen, skal man heller bruke motstanderens
kraft mot han selv. På den måten leder konflikten til en
harmonisk og fredlig løsning.
Aikido skiller seg ut fra Karate og TKD p.g.a. man ikke har
angrepsteknikker men heller bruker låseteknikker og kast for å
nøytralisere motstanderen. Sammen med rett kroppsholdning,
pust og korrekt bruk av "Ki" (indre kraft) gjør Aikido til en effektiv
selvforsvarskunst og et kjempefint tidsfordriv.
"Den Harmoniske Kraftens Vei"
Ai (harmoni)
Ki (indrekraft eller styrke)
Do (metode, måte eller vei)
Hva er Aikido?
Aikido er en japansk kampkunst der man utnytter angriperens styrke og vekt til sitt forsvar.
Åpent sinn, kroppsbeherskelse, balanse og vektstangprinsippet er svært viktig.
Aikido er tilpasset denne moderne tiden som vi lever i hvor tanken om og sloss til døden
på slagmarken er utelukket. Selv om Aikido har sine røtter i gammel samuraikultur er målet
ikke å påføre angriper skade. Derfor må Aikido praktiseres med respekt, ro og selvkontroll
p.g.a. avvik fra teknikk eller feil kan påføre alvorlige eller i verste fall dødelige skader på
partner (motstander).
Aikido er en evighetskunst der man ikke betaler for en tjeneste og så får man resultater i
posten. Nei, Aikido må praktiseres. Man trener i sitt eget tempo og utvikler seg etter sitt
eget ønske og etter flere år med trening kan man begynne å få tak på denne uendelige
kunsten av muligheter.
" Aikido er ikke teori men må praktiseres. På denne måten realiseres den enorme
kraft som følger av enhet med naturen" Morihei Ueshiba
Hva kjennetegner Aikido?
Det som skiller Aikido mest ut fra andre kampkunster er at det finnes ingen konkurranser.
Skulle man konkurrere ville det gått ut over selvforsvarsdelen, siden mange av de mer
"farlige" teknikkene måtte fjernes. I virkeligheten ville en angriper ute på gaten overhode
ikke bry seg om konkurranseregler. Som igjen viser hvor viktig det er å ikke ødelegge de
verdiene som O'sensei Ueshiba jobbet så hardt for å bevare.
Om Ki,
Et mye omtalt begrep som er vanskelig å forklare og forstå innenfor Aikido er "Ki". Vi har
alle "Ki" i oss, men de fleste av oss vet ikke hva det er og bruker det ofte ubevisst.
Mange aikidoutøvere har prøvd å definere "Ki": "Det føles som en slags energi som
kommer frem når sinn og kropp er i harmoni." , "Det er en livskraft som kommer uventet til
tider, fra en ukjent kilde." , "Det er følelsen av perfekt tidsberegning og tilpasset pust,
opplevd under aikidotrening."
Kisshomaru Ueshiba, sønn av Aikido’s grunnlegger har følgene kommentar i sin bok "The
Spirit of Aikido":
" Hvert svar er gyldig siden det er oppnådd gjennom faktisk personlig erfaring.
Forskjellene er neglisjerbare, og den store variasjonen forteller ikke bare hvor
vanskelig det er å definere Ki presist, men viser også at dybden og bredden av
begrepet Ki ikke kan dekkes av en enkel definisjon"
Aikido's utvikling og historie
Aikido's grunnlegger Morihei Ueshiba var født i Japan 14. Desember, 1883. Som ung gutt
så han ofte lokale bander som banket opp faren hans p.g.a. politiske grunner. Som resultat
av dette bestemte han seg for å trene seg selv sterk slik at han kunne ta hevn for disse
missgjerningene. Han viet seg selv til hard fysisk trening og oppnådde på denne måten
robust helse. Senere begynte han å trene kampkunster (martial arts) og mottok flere
mester bevis (certificates of mastery) i flere former av Jujitsu, Kenjitsu (sverdkunst) og
Yarijitsu (spydkunst). Men selv med denne imponerende fysiske og kampkunstlige evnene,
følte han seg ukomplett. Han tok da til religion i håp om å få en dypere forståelse av livet,
mens han samtidig fortsatte sine studier innenfor budo (kampkunst). Med å kombinere
kampkunst med hans religiøse og politiske verdier, skapte han den moderne kampkunsten
som i dag heter Aikido. Men ikke før i 1942 ble navnet "Aikido" det nye navnet (før kalte
han kampkunsten "Aikibudo" og "Aikinomichi").
På den tekniske siden har Aikido sine røtter i flere former av Jujitsu (som moderne Judo
også stammer fra), og spesielt i fra "Daitoryu Aiki-Jujitsu" og flere sverd og spydkunster.
Ved å forenkle en del kan man si at Aikido tar låseteknikker og kast fra Jujitsu og
kombinerer dem med kroppsbevegelser fra sverd og spydkunster. Men vi må også ta i
betraktning at mange av teknikkene i Aikido er resultat av O'sensei Ueshiba's eget syn og
utvikling.
På den religiøse siden var Ueshiba et aktivt medlem i en av Japans så kalte "ny
religioner",Omotokyo. Omotokyo var (og er) en del av en neoshintoisme med sosialpolitisk
idealisme. Et av målene for religionen er å samle hele menneskeheten til et "himmelrike på
jorda" hvor alle religioner ville være samlet under en felles Omotokyo fane.
Det er umulig å få en komplett forståelse av O'sensei's skrevne verk uten å holde
påvirkningen fra Omotokyo godt i sinn.
Selv om hva mange personer tror eller påstår er ikke filosofien til Aikido entydig. Istedenfor
er filosofien uorganisert og bare til dels en samling av religiøse, etniske og metafysisk tro,
som bare mer eller mindre deles mellom aikidoutøvere.
Eksempler: "Aikido er ikke en måte og sloss eller å overvinne fiender, det er en måte å
samle verden og gjøre alle mennesker til en familie." "Essensen i Aikido er kultiveringen av
”Ki” (en vital kraft, indre styrke, mental/spirituell energi).", "Hemmeligheten i Aikido er å bli
"ett" med universet.", "Aikido er primært en måte å oppnå fysisk og psykisk selv mestring.",
"I Aikido er ekte styrke lett som ei fjær."
En hovedkjerne i alle filosofiske verk og tanker innenfor Aikido kan man minst dele i to
hovedgreiner:
(1) Målet å oppnå en fredelig løsning i en konflikt til en hver mulighet.
(2) Målet om selvforbedring gjennom å trene Aikido.